Jeg kjenner to som er gode venner,
og begge to bor i Norges land.
Og disse to jeg har sagt jeg kjenner
det er a Marte og 'n Baldrian.
Sing du sing dudlidei
sing duadlidaliadei,
det er a Marte og 'n Baldrian.
Og begge bor i ei lita stue,
og når a Marte går ut fra den,
så sitter 'n Baldrian på ei tue
helt til a Marte kommer hjem igjen.
Sing du sing dudlidei
sing duadlidaliadei,
helt til a Marte kommer hjem igjen.
Og skal han Baldrian ut og farte,
så får'n lov til å dra i vei.
For når 'n mjauer da veit a Marte:
Nå kommer 'n Baldrian 'gjen til meg.
Sing du sing dudlidei
sing duadlidaliadei,
Nå kommer 'n Baldrian 'gjen til meg.
Ja dette her var ei lita vise
om to jeg kjenner i Norges land.
Nå har dom bursda', nå vil jeg prise
hu gamle Marte og 'n Baldrian.
Sing du sing dudlidei
sing duadlidaliadei,
hu gamle Marte og 'n Baldrian.
