Navnet er Even og da je vart født
Lå mor min til sengs både sliten og trøtt
Og rundt om kring senga sto slekninga klar
Ska vi kalle opp at gutten etter besfar has far
Ska vi kall'en for Roger,- Ja Snorre er pent.
Da slo hu mor i sengestolpen alvorlig ment.
Nei - Even Even Even Even Even
Det er navnet for en grom gutt som hain.
Even Even Even Even Even
Blir en pryd for sitt fredrende land. (og så lo a litt da – etterpå)
Je begynte på skulen og der vart je flink
Je kaste på stikke og skaut litt på blink
Og små jinta sto og sku kviske om no
Så røske jeg løst flettan og jeg lugga og lo
Og frøkna i klassen spurte streng å det va.
Er det noen som her slemme her og jentflokken sa
Ja - Even Even Even Even Even
Og frøkan sa streng og presis
Even Even Even Even Even
Neste gongen så lyt du få ris. (og så lo a litt da – etterpå)
Og så vart jeg vaksen og nå var jeg kar
Med fotside knikkers og votta has far.
Råkjøring bilran er slett ingen ting
Mot når je på mjuke meier tok en sparkstøtting sving
Og jinta på seta satt livredd og bleik
Og hu sprelle høgt med beina gitt og hudde og skreik.
Å -Even Even Even Even Even
å du kjøre oss snart kvekk ihjel
Even Even Even Even Even
Og så gitt det no bra likevæl . (og så lo a litt da – etterpå)
Og nå er jeg gammal og velbrukt og støl
Og gift og forsørge det kjenni jeg sjøl
Det hende jeg stanse og glåme så langt
Mot rauekongle skau det kan hende så mangt
Der navnet mitt ennå har eventyr lyd
Der kjerringa har enerett og skrik ut med fryd-
Å- Even Even Even Even Even
Mens de kvistre i raukongle snar
Even Even Even Even Even
Og jeg blistre en tone til svar.
