På fjællè på ståk – Baksia
È kjem ranglanes nèover baksellabakkæin en mårrå.
Råndæin ligg der gråe ti en dis.
È e kjæi å føle bèhov fårr å såvvå, men ællers e è lètt å gò å gla.
Fårr è ha vorrè på fjællè på ståk, ti è seter en æll gåmmål kåk.
Å dæin jenta è likte best, ho vart mi å è føle mè som en kar. Ho vart mi å è føle me som en kar.
Vè en garasj nèppå planka sett è mè nè, å tek mè en røk è ro å frè.
È tænkje på ho som låg der vè sia tå mè, men da è vakna opp å smaug mè stillt på dør.
Fårr è ha vorrè på fjællè på ståk, ti è seter en æll gåmmål kåk.
Å dæin jenta è likte best, ho vart mi å è føle mè som en kar. Ho vart mi å è føle me som en kar.
Så går è forsikti opp tråppa ått rummè mine, de e tilè mårrå å mor å'n far døm søv.
Nå sèr è fram tè å få lagt mè å kvile, dè e som ho fortsatt e der før è bli bort.
Fårr è ha vorrè på fjællè på ståk, ti è seter en æll gåmmål kåk.
Å dæin jenta è likte best, ho vart mi å è føle mè som en kar. Ho vart mi å è føle me som en kar.
Ho vart mi å è føle mè som en kar.
