Ingenting blir noen gang som før
Før kommer aldri mer igjen
Mørket rår når endog håpet dør
Sorgen er en dyster følgesvenn
Livet er så sårbart og så skjørt
Før det står i blomst kan det være over
Historier om undere har vi hørt
Trassig liv som trosser alle lover
Men ikke denne gangen, ikke nå
Vi så livet reise seg og gå
Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem
Det gikk sin vei, men vi så ikke hvor
Det kjempet som besatt før det forsvant
Med fordervelse og sorg i sine spor
ga selve livet tapt og døden vant
Nå sørger det krumbøyd og forlatt
Det liker ikke å tape noen slag
Det hegner om en glo, et frø, en skatt
og skal igjen stå rakrygget en dag
Om ikke denne gang, ikke nå
så skal det atter reise seg og stå
Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem
Gi dem evig hvile, Herre
Hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile, Herre
og må evig lys skinne på dem
