En sliten gutt ligger i sengen sin
Alene med tårevåte kinn
Inn kommer mor, han snur seg bort
Frank her er trompeten din
Frank titter lengtende ut av vinduet
Akk var jeg en fugl og hadde vinger
Mor sier Frank, husk det er 17 mai
Avsted før dirigenten ringer
Kjære mamma la meg slippe korps
Jeg vil mye heller dø
Ikke tving meg til å gå i tog
Ikke la min sjel forblø
Kjære mor ikke forlat meg her
Jeg føler meg så inderlig alene
Den grufulle musikken
Alle uniformene
Mor jeg orker ikke mer
Og slik gikk det til at vesle Frank mistet livsgnisten
Han maktet ikke leve et liv med tvang og med ufrivillighet
Nei, han valgte heller å ende sitt eget liv
enn å marsjere bak fornedrelsens fane
Han tilbrakt noen uker på nervesanatorium
Før han druknet seg i en tuba
og tok farvel med den verden som hadde såret ham så dypt
Når han nå trer inn i dødsriket
har han funnet en sjelefred
som han aldri fant her på jorden
Frank gav lidelsene et ansikt
Han døde for deg og meg
Kjære mor endelig er jeg fri
Her er så lyst og fredelig
Ei mer ompa, ei mer messingblås
Ei mer tvangstrompeteri
Kjære mor endelig har jeg vinger på
Nå kan jeg fly og møte far
Han som og endte sitt eget liv
Etter et år i Opsahl Janitsjar