Å jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom
og skogen er min seng
Å våren er min fiolin
med dans på hver en streng.
Med dans på hver en streng.
Å jeg har ingen penger
men min fattigdom er god.
Den rike har sitt levebrød
den fromme har sin tro.
Men jeg har høysang i hver li
å kirke på hver mo.
Å kirke på hver mo.
Å jeg vil ikke gifte meg
men jeg er ikke kald.
For møter jeg en pike-lill
går livet som det skal.
Da rødmer hun og rekker meg
en krans av hvit konvall.
En krans av hvit konvall.
Å jeg har ingen almanakk å ingen klokke, nei.
Jeg har naturens vandresans
som varsler tid og vei.
Å dag og natt og vår og høst
er vandringsmenn som jeg.
Er vandringsmenn som jeg.
Når kvelden stenger for min fot
da tar jeg hatten av.
Å mørket faller i mitt fang
å sjuler sti og stav.
Å sol går opp å sol går ned
ved vogge å ved grav.
Ved vogge å ved grav.
Men før jeg nynner visen ut
vil jeg, en jordens sønn
få takke for de åpne smil
for marken som var grønn.
For strå og blomst og sang og allt
som lever uten lønn.
Som lever uten lønn.
