Mitt navn er det ingen som kan
Det er ingen som vet hvor jeg bor
Jeg bor i de ensommes gater, hvor jeg hører til
Min verden ble bygget av håp
Min verden ble revet av tvil
Fra mitt vindu ser jeg rett i en vegg som er grå, bare grå
Er det greit?
Vil herfra
Å der kom sola igjen
Har ingen glede av den
Hvorenn jeg trår, er det skygge som rår
Sjøl ved minste motstands veg
Blir en umulighet for meg
Sjøl om jeg skriker, er det ingen som forstår
Jeg er som en bortkommen hund, alle liker en liten stund
Stopper opp å samtalen dør, det blir rart igjen
Min verden er av skrevne ord
Ord man kan viske bort
Ingenting er evig å det meste er ment som en spøk
Om du vil, bare le
Å der kom sola igjen
Har ingen glede av den
Hvorenn jeg trår, er det skygge som rår
Sjøl ved minste motstands veg
Blir en umulighet for meg
Sjøl om jeg skriker, er det ingen som forstår
Er jeg den eneste som føler dette så
Er det en mulighet å angre seg?
Vil så gjerne, men vil ikke virke feig
Hopper jeg nå, tar dom imot
Å der kom sola igjen
Kjenner varmen fra den
Det føles feil, men det går seg vel til
Et lite steg på riktig veg å målet åpenbarer seg
Da tar jeg sjansen på at noen forstår
Da tar jeg sjansen på at noen forstår
For jeg tar sjansen på at noen forstår
