ROSEN OG SOMMERFUGLEN
Gluntan cover / Søstrene Bjørklund
Den siste rosen, sto i kveldens blå,
da hun den siste sommerfuglen så.
Og rosen sa: Nå er vår sommer slutt
og mine kronblad strøs for stormen ut.
Bli her hos meg du vakre sommerfugl,
når høsten raser hviler du skjul.
Men sommerfuglen enset ikke det,
han løftet vingene og fløy av sted.
Han fløy og fløy, da nattens mørke kom,
han angerfull til rosen vendte om.
Han ville be om hva han vraket nyss
en seng av purpur og et dronningkyss.
For sent, for sent, for nå var rosen død,
og kun en tistel han til hvile bød.
Slik endte det da sol i østen rant,
at man en sommerfugl blant tistler fant.
Slik endte det da sol i østen rant,
at man en sommerfugl blant tistler fant.
