Rett før jul, æ raste rundt
Det va surt i Oslo, byen va en nervebunt
Det va trangt og tett
Og det e`kke lett
Under sola i desember
Og som sola i desember
Hadd` æ ingen tid å miste
Æ sku hjem å feire jul i ro og fred
Og som sola i desember
Sang æ på det siste
Verset, får æ kunne komme må avsted
På ei trapp, der fikk æ se
Ei gammel dame med en bag, ho hadde satt så ned
Bagen slitt og grå
Dama likeså
Under sola i desember
Og som sola i desember hadde ho sett bedre tia
Så æ gikk forbi som alle andre gjor`
Men som sola i desember kom ho lavt og inn fra sia
Mens ho stansa må med navnet tell mi mor
Og ho ba må hjem på kaffe, men ho så æ sto og rodde
Så ho slo det bort og ba må hils mot nord
Og ho pekte dit kor ho og hennes elsker engang bodde
ho sa: Der kor æ og minnan enda bor
Og som sola i desember va ho vekk i samme stunda
Ei venninne av ho mamma uten navn
Førr æ ville ikke vite, ikke se, å ville unna
Hennes fattigdom og hennes sorg og savn
Æ va gla`da ho for
Og æ stressa ned mens flyet tok mæ opp mot nord
Himmel rød som blo`
Enda så æ ho
Under sola i desember
Himmel rød som blo`
Enda ser æ ho
Under sola i desember
Under sola i desember
