Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til
Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til
Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto
Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustne pipa
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Toget står og det går dager med våkenetter
Tårnet går og du ser ingenting før tåka letter
Du snur skinnene og klatrer til Himmelen
Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Nå er det din tur, følg sola følg klokka
Og vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta
Eg skal gje deg et laken med knuter til å klatre ned fra
Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd som du kan trø på
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Marlene
Marlene
Marlene
Eg er på vei
Og nå kommer eg heim
Den var lang, den var mørk den veien eg kom
Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om
Det vokser ingenting langs den veien
Ingenting å plukke, bare jord, bare stein
Som en diamant sko du ønsket du skein, at du skein
Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design
De pisser i ditt bed, seier nå er det reint
Og de leser i bøker og blir uinspirert
De river deg i stykker, du blir levende partert
Eg vil heller danse natta vekk med min Marlene
Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg
