Hva han hvisker når han hviler ved din side svøpt i duften av ditt lyse hår
og gjemt i dine sansers mørke prakt
Hva hans hjerte roper til deg
hva der toner gjennom luften
skal du gjemme, tro og glemme mest av alt hva han har sagt
og han lyver ikke for deg når han hviler ved din side
Når han kysser dine øyenår og synker mot ditt skjød
Når han brenner ord imot deg som du aldri skulle vite
når han løser alle lenker av sin lengels unge glød
Du skal bare ta imot det som et lite dyr i livet
Het av glemsel, stum av lykke
ved at gro og være til
du skal åpne deg og grådig drikke alt hva han har givet
du ska tro på det han hvisker i det korte stumme spill
Men natten er til ende
og de pikelige krefter
ikke mere når han sanser skal du skjule deg igjen
skal du glemme han hvisket
hva han gråt og lengtes efter
hvis det gjør deg ondt at minnes skal du glemme det igjen
Men det i sandeste i verden
skal du vite er hans stemme
når han hviler ved din side
når han er deg ganske nær
hva hans hete lepper hvisker
skal du gjemme, tro og glemme
det livets dype åndedrag er drøm og stjerneskjør
