Du å mæ, d finaste æ vist
Historia endt me at æ gjor dæ trist
På kvar si av et juv, d va itj mer å heint
Æ sto foran et stup, Brua va breint.
Medtatt sjel I fritt fall
Gi mæ vinga, æ vil fly langt avsted, æ vil færra me vind te en verden æ finn fred
her står æ, avkledd foran dæ
Æ bli ganske varm når du tulle me mæ
kom mæ over juve, brukt regnbuen som bru
Æ fant d æ søkt, i enden sto du
Utn dæ, så e æ bare mæ
Me dæ Så e æ mæ å dæ
Me mæ så følle hele mæ
Hele mæ vil værra der for dæ
Du ga mæ vinga, du lært mæ å fly
æ fløyg over himmel å hav, over land over by
Du ga mæ vinga, du lært mæ å fly
En nesten virkelig drøm som vart tatt av morgengry.
