Jæger ror
og Oda sitter foran
i en pram som de har tatt,
jeg står ved vinduet i natt
og en fiol er min trøst
snart vil sommervinden varsle høst
men lyset her i nord
vær velsignet du som ror
Båten glir
nå slipper Jæger årene
og strekker seg langt frem
hun tar hans hånd, den er hans hjem
hun ler, jeg ser at en pram
vender nesen ned så blygt i skam
for det som skjer ombord
og de feberhete ord
Noe skjer
han ligger der med hodet i
min søsters mørke fang
en svarttrost vekker oss med sang
en liten båt glir avsted
mellom natt og dag i fjordens led
ved Hvitsten der vi bor
Jæger retter seg og ror
Nok en gang
der over lyset kommer brått
min søster er litt trett
et dampskip fløyter
han ror rett mot dette hus
det var alt
og jeg skjelver
det er ganske kalt
og oda la seg ned
mot sin bleke kavaler
Båten glir
fortøyd til bryggen nedenfor
mitt vindu, de står opp
han prøver løfte hennes kropp
han elsker alt det hun er
men han skjønner at han er for nær
han kysser henne nå
solen kommer, og han går
