Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua – je er heme nå,
Blåklokkevikua – den var lykka for meg.
Den vi fekk som ei gave da vi var små
Blåklokkevikua – midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua – som je lengte mot deg.
Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.
Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua – Ja, den ler og syng
Blåklokkevikua – milla steinrøys og strå,
sit je i a nå,
je er i a nå.
