Lovanes, levanes, strålanes, levanes
Skikkelsen som æ, ofte tar på mæ
E oftest denj, som vi oftest vil prate om
Men åsså denj di ber mæ om å late som
Men han e ikje denj som kommer fram
Når æ skåle me publikum, å skråle me skam
Han som står imot bølgan
E denj mæ som ikje har råd tel å avskrive følgan
Kvært jævla sølvbannord, eteriske kobling
Består av en skapt ting, ur og mye jobbing
Mindre rapper og mere illusjonist
Men det at æ sir det, e det som gjør det så trist
Æ e ingen født jøggler, men spør nån i ulykka
Så e det lite man e født tel
I min skepsis så ende æ som bøddel
Å sett tel slutt ijænn mæ mindre enn en tøffel
Ser det samme uansett kor æ går
Samme dritten æ får uansett kor æ står
Samme ka framtida spår
E vi som krættur å får som vi slæpt ut tel vårn
X2
Her ska mi pænn bynne, fra skrivanes stund
Så la mæ fræmskynde så enkelt at alle førstår
Æ e en av di mange som ikje veit ka foregår
Men du vesst alt det så førtæll mæ ka du fåreslår
Et par tanka, men æ blir kunn besatt av di
Som høybetalte nordmenn, ute etter skattefri
Som nån eie dagen, æ eie natta di
Å vise dæ i dine drømma koffør alt e latterlig
Så krætturan te utmarka, og urkrafta
Vil ta dæm alle førbi plassn du datt av
Før gud tar sæ av sine svakaste, førlatelse
Æ prata me di lataste som nekte å førlate det
Du har rett i at du leve nu
Men nu har du førlængst glømt det du sku
Å æ meine ikje at æ veit meir en du
Men det finns ingenteng som heite evig tru!
Ser det samme uansett kor æ går
Samme dritten æ får uansett kor æ står
Samme ka framtida spår
E vi som krættur å får som vi slæpt ut tel vårn
X2
Før di 3 skinne ord, har overhode ingen mening
Tvinge ofte krest og ber dæ pent være enig
Middelmådig tankegang, kor mye ska vi tåle
Middlan settes fram for det som egentlig e måle
E ser med gru på denj rikdom vi føre
Og etter skoletid har ongan ingeteng å gjøre
Og bak det skjøre, så øssle vi så trist
Men korsn kan di voks opp når gjødsle kunn består av gift
Muligheta finnes, det'ekkje værr å ikje ha dæm
Men å se dæm rett i øuan, å gripe eller ta dæm
Ei fattig trøst e en anna manns glede
Å ser man stort på ting så vædd æ han leve bedre
En mæ å dæ og vi alle føl stimen av
Kor blei de store tænkeran som følgte med i timen av?
Så e det sånn at det e vår tids svartedøuen
Å leite du i flokken så e æ denj svarte søuen
Ser det samme uansett kor æ går
Samme dritten æ får uansett kor æ står
Samme ka framtida spår
E vi som krættur å får som vi slæpt ut tel vårn
X4