Far har fortalt om byen slik den var
før bilene fylte våre gater.
Den gang da luften var lyseblå og klar
og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
der garasjen ligger nå.
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå.
mens mennesket søker sin fremtid.
Men de gamle vil huske allting slik det var.
De fjerne. men de gode gamle dager.
Tenk alle minner som de gamle har:
En togreise og en gammel slager.
Et koselig hus som sto der før. En morsom radio-kåsør.
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
mens mennesket søker sin fremtid.
Ja. tider skal komme. Tider skal forgå.
Mye og mangt skal forandres.
Noe skal vi miste. Annet skal vi få.
Noen berømmes. Andre klandres.
Jeg står her med min gitar.
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
mens mennesket søker sin fremtid.
Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.
men svigter om de alle marscherer.»
Jeg sier: Hei. kom bli med meg!
For vi kan trenge en som deg.
Og leende barn skal leke i ditt spenn
og slippe små steiner ned i elva.
Mens mennesket søker sin fremtid.
