Lillebjørn Nilsen -Svikefulle Mari
Jeg gikk meg opp på fjellet. Men der kom jeg ikke lenger,
for der satt lensmann Hansen og han telte sine penger.
Han så ikke meg, så jeg sneik meg fram så stille.
Og så tok jeg fram pistolen og sa: «Penga eller livet!»
- Mush a ring am duram da!
Whack fol the daddy – o! Whack fol the daddy – o!
There's whisky in the jar-*
Sølvet det var blankt og det var så godt å ta i!
Jeg tok det med meg hjem for å gi det til min Mari.
Hun lovte og hun svor at hun alltid ville ha meg.
Men fanden lå på lur! Så hun skulle snart bedra meg ...
-Musha ...
Og tidlig dagen etter da jeg ville opp på beina,
da ventet tre begenter, - men jeg var ikke sein da!
Jeg ville tatt pistolen - men akk for skam og skjensel! -
Mari hadde tatt den så det ble arrest og fengsel.
Musha ...
Og gjennom gluggen så jeg Mari i den nye kjolen.
Hun lo da hun red bort. Og hun vifta med pistolen.
Pistolen den var vekk. Men jeg hadde ennå neven.
Og vakta sa farvel da han fikk'n rett på kjeven ...
Musha ...
Jeg skulle gjerne treffe bror' min, han som kvarta mandolinen.
Jeg vet ikke hvor han er, men han gener i marinen.
Sammen skal vi fare og sammen skal vi synge.
Vi kan leve her på fjellet. Vi kan sove her i lynget.
-Musha ...
