denne vinden, forsiktig og mild
den hører sommeren til
den puster blidt i håret mitt
så varmen som har trykket litt
blir lettere og til å holde ut
denne vinden, forsiktig og mild
den hører sørlandet til
den blåser inn av vinduet
rusker i gardinene
og hvisker til meg: "kan du ikke bli?"
den er all vinds formildende omstendighet
alle stormers englevakt
den forteller om forsoning og gir løfter om frihet
imens den hinter om at alt kan ende godt
denne vinden, vemodig og vis
betaler vinterens pris
den tar med seg siste rest
av vonde minners kalde blest
og vugger meg så jeg kan finne ro
denne vinden, forsiktig og mild
den hører sørlandet til
den stryker over huden min
varsomt, som for å si:
"endelig er du kommet hjem"
den sniker seg ikke inn under klærne og blir der
som vinterens bitende, innstendige storm
den er ikke mektig og modig og vill
som høstens løv-virvlende kast
den er ikke uforutsigbar
eller bærer i seg et drag
av det som nettopp var
den forteller om forsoning og gir løfter om frihet
imens den hinter om at alt fremdeles kan ende godt
