Ytterst i verden, ytterst i vest,
kan hende du seile di skute.
Kan hende du seile tilfeldig som gjest,
kan hende du går her i rute.
Uansett treng du et punkt som e fast,
der du frakte di skjøre last.
Det e nok at det står der og brenn,
en trofast gammel venn.
Har du fyr,
har du løkter langs din vei.
Har du fyr,
et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløde i mørket,
og lose dæ ut og frem.
Som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem.
Vårherre sa det da jorda vart te,
la det bli lys, og det ble det.
Så sette han sol og måne og stjærne,
opp så vi kunne se det.
Men de som Han glemte i skapningens gry,
var alle de som e dømt til å fly,
på havet i vær og vind,
mens skodde og mørke sett inn.
Har du fyr,
har du løkter langs din vei.
Har du fyr,
et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløde i mørket,
og lose dæ ut og frem.
Som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem.
Et landemerke for håp og drøm,
helst sku vi la det bemanne.
Der skarven flyr, og der seien svøm,
ute på kanten av landet.
Et hus i havet som står 'an av,
og gjør en seilar så gla så gla.
Og rope så sjøen skvett,
æ vil bli sett.
Har du fyr,
har du løkter langs din vei.
Har du fyr,
et signal om riktig lei.
Ei lampe som gløde i mørket,
og lose dæ ut og frem.
Som tar dæ bort og hjemmefra,
men også tar dæ hjem,
men også tar dæ hjem.
