jeg hadde sett deg lenge der du kom
for alt jeg vet jeg det når du er nær
og hadde tenkt og hilse lett og koldt
fordi jeg ennå har deg altfor kjær
slik ville jeg forvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis
så alle våre nye drømmer skulle
som sene blomster visne inn i is
jeg hadde tenkt da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil som jeg vet så mye om
da skjønte jeg at planen ikke gikk
jeg tok din hånd og følte fea dens flate
et varsomt strøk det lille kjærtegn vi
bestandig brukt i en vågsom gate
den gang da ennå intet var forbi
