Betongtro
Du falt sammen, ikke mer igjen av dæ
Kan du bære fjeset ditt?
Kroppen din har spilt fallitt
Det va ikke mer, hvert ord e et hvisk
Fargan blåst ut som en vinter-bjørk
Det var ikke mer, du blir aldri frisk
Et liv med brukket, kroka (fjern komma) rygg.
Hver blindvei, hver drittdag, hver time
Vente gjennom evige døgn
Hver pille, hver linje, hvert åsted
Bak en eviglåst dør
Lampa i taket e din beste venn
Og veggan dem virke å kjenn dæ igjen
Ser du mæ nu?
Fra da dommen var falt,
dømt til et liv utafor alt.
Alle døra lukka for mæ
Ingen salve, ingen prest
Siste natta i arrest
