Brent Jord
Dem prata om en framtid, jobb for sterke menn
Dem reiv og dem gravde, nu e ikke mer igjen
Det står fortsatt maskina, rustne drømmetårn
Men nu e alt stille
Glassan fylles mens minnan blås bort
Røyken fra fabrikken e borte
Dem du kjente forsvant alt for fort
Og alt vi før va, va glemt
Spilte hver hand med merka kort
Hundre stille stemma, tonn av stål og rust
Varmen av pels og røyken av pust
Ti tusen skygga omgjort til en kropp
Vi gror opp ut av vidda
Slitte laken lagd i lin
Livet bak en trekt gardin
En gammel sliten giftering
Men tromma den sir ingenting
De slitne hus e fortsatt hjem
Vi krøyp på knær men kom oss frem
Æ trur at sola snart vil snu
Æ trur det begynn å lysne nu
Tusen skygga om til en kropp
De lengste bakka har en topp
Å sola vil snart snu
Æ trur det begynn å lysne nu
