Arne - Postgirobygget

Her er min by og mitt sted og min hage,

jeg er 35, det er jeg som er Arne.

Og nå skal jeg dø om en time,

jeg bare vet det ikke ennå

Her er mitt hus og min nydelige kone,

vi møttes tidlig og jeg lovte henne livet.

Men 10 år er visst alt hun skal få,

hun bare vet det ikke ennå

For hva det er verdt

jeg tror fremdeles jeg er heldig.

Og det som verre er,

jeg har aldri,

aldri vært så lykkelig,

så lykkelig som nå.

Her er barna mine og deres venner,

de vet som oss ikke helt hvordan det ender.

Om under en time vil de knapt forstå,

de bare vet det ikke ennå

Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil.

Jeg elsker utsikten her fra terrasen min.

Og snart er det for sent å si det jeg tenker på,

jeg bare vet det ikke ennå

For hva det er verdt

jeg tror fremdeles jeg er heldig

og det som verre er

jeg har aldri,

aldri vært så lykkelig,

så lykkelig som nå.

Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt.

Og de kommer til å bruke mye dynamitt.

Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett.

De bare vet det ikke ennå

Og den steinen den vil fly igjennom lufta

som et prosjektil mot stolen min og hodeputa.

Og mine øyne vil være lukket når jeg mister hodet.

Men selvfølgelig,

jeg vet det ikke ennå.

For hva det er verdt

jeg tror fremdeles jeg er heldig.

Og det som verre er

jeg har aldri,

aldri vært så lykkelig,

så lykkelig som nå.

Så lykkelig,

så lykkelig som nå.

Jeg bare vet det ikke ennå