Om Ikke Å Bli Våt I Håret - Postgirobygget

Det ligger en by å blør

nede i langt vekk istan

i en vei for død og pine.

Det fredelig som før

Men en fremmed sjalatann,

detonerte en bombe.

Ååå Jeg er på vei ut på byen, med en hjertevenn,

men jeg glemte paraplyen, uflaks igjen.

Jeg ble glad når jeg så meg i speilet, og jeg ber til gudene,

om å ikke bli våt i håret.

Millioner i evig nød

Som q-tips i et glass

de har ingenting å spise

De ser hverandre dø, men det er alt for lite vann

til å spandere en tåre

ÅÅh jeg er på vei ut på byen

med en hjertevenn

Men jeg glemte paraplyen, uflaks igjen

Jeg ble glad når jeg så meg i speilet

å jeg ber til gudene, om å ikke bli våt i håret

Samme klode, samme verensrom

ikkeblaablaa, samme solblaaa