BRRR, hør mæ snærre fra bakgårn
Her inne finns ingenting som e lavmål
De kaste mæ et bein, nu e renta mi henta
Æ spring fra fæst til fæst, å jenta til jenta
Leve hånd til hånd, så går alt i null
Ei natt kjærlighet kan fort bli et valpekull
Du kan ikkje skylde på instingtan eller spriten,
før hær æ ser ifra fins ingen skalkesjul
Gjer æ dem ordet mitt veit de æ hold det,
mens lønna mi e å lekke øl fra golvet
Kom mæ ikkje opp med de bønnan æ solgte,
men heldigvis e æ mønstra av folke.
E 170 hundeår, våkste opp i en hunde gård
alle veit at æ tok alle bein som æ kunne få.
Har en stolthet som æ sjule må hån
men den kommer alltids fram når æ ule te mån
REFRENG
Æ våkne opp å dusje mæ i kalt vann
La ned ei tispa, fortalte om alt sant
Vil ho rætt, og vil være en såkalt mann
Men æ førsvinn før æ takle ikkje halsband
Æ vil ikkje bare leve mitt liv
å æ gjer mæ langt fan i å markere revir
Det e ingen som eie nåkka mer enn ei stakkars stund,
å ingen veit dette bedre enn en stakkars hund
De gamle lar mæ være, før di veit at æ glæfse
Allti før ærlig, og æ spis opp min neste
De over mæ lar mæ kvile på tæppe
Kan si dem ka æ føle men det like dem neppe,
Lei av å måtte spille på, kvær identitet
De prøv å få mæ synge som det bære e en lek
De trur æ ikkje førstår eller at æ e førr dum,
men alle veit ei gammel bikkje kan ikkje lære nye knep
REFRENG
