Jeg sover men jeg har bare onde drømmer
jeg tror ikke det bor noe godt i meg
jeg sover men jeg hører bare onde stemmer
jeg lover deg det bor noe ondt i meg
jeg løper alt jeg har men jeg kanke rømme
jeg sitter bare fast på det samme sted
jeg kjenner noen puste meg i nakken
og jeg kaster meg fra stupet her og faller i en evighet
velkommen inn i svartepetters villeste mareritt
fanget i djevelens garn må han ofre sitt eneste barn
vindene hvisker om død trær mister kvister og løv
blomster blir hissige rød før de hvisner og dør
er i et speilhus møter meg sjøl hundre speilbilder
stemmer i et øredøvene brøl skriker i mot meg
det hele er temmelig sykt går i tusen knas
alle speila sprekker på likt
jeg går inni en mørk dal går på scenen står alene i en mørk sal
blåser støv fra mikrofonen bare tørker avn
så tar jeg mikken men jeg tørr faen ikke
stemmen svikter dette er mitt verste marreritt
det er kaldt siste lyset ebber mot natt
jeg skriker lydløst følte noe røre seg når lyset forsvant
står urørlig salen like stummene svart jeg klarer knapt å holde frykten i sjakk
