Æ e' klokker i heimbygda
snart får æ trygda
men må ut nå tura fer å fæst
og da drar æ ne' te' by'n
langt ifra Stryn
langt ifra lensmann og prest
æ drekk mæ skita full
snakke bærre tull
arti' e de likevæl
æ møte vennen min, så søt og så fin
de' e' balsamen for kropp og sjæl.
Kjærligheita e' jo så mangfoldig
Klokker'n han hadd de' jo så nydelig
og dæm som kalle de' for lidelig
e' kanskje litt misunnelig
Vi sjekka inn på hotell, så gikk vi ut på litt spell
de' e' jo de' æ e' her fer.
Det koste litt pæng, men æ har spara læng
så trengs de', så har æ mer.
Æ drekk mæ skita full, snakke bærre tull
så full at æ sjer itj land
æ har jo vennen min, som kan bær mæ in
han e' jo sånn en stor sterk mann.
Ja, kjærligheita e' jo så mangfoldig
Klokker'n han hadd de' jo så nydelig
og dæm som kalle de' for lidelig
e' kanskje litt misunnelig
Og da det vart dag og vi lå der ilag
æ og go'vennen min
det verste æ har sett, gjennom døra med ett
kom presten ramlan in
han va så skita full, snakka bærre tull
og pluts'lig va vi tre i samme seng
han sa "min gud min gud, kjære klokker e' de' du
de' herre har æ håpa på så læng".
Kjærligheita e' jo så mangfoldig
Klokker'n han hadd de' jo så nydelig
og dæm som kalle de' for lidelig
e' kanskje litt misunnelig
Ja, Kjærligheita e' jo så mangfoldig
Klokker'n han hadd de' jo så nydelig
og dæm som kalle de' for lidelig
e' kanskje litt misunnelig
