Amandus var en dokkemann,
og lange fine bukser hadde han.
Og alltid var han blid og glad,
og alltid gikk han rundt omkring sa:
Ha ha ha, nå må jeg le.
Det er så mye rart å se.
Ja, hvor han gikk og hvor han sto,
Amandus bare lo og lo og lo
En dag Amandus gikk en tur,
så møtte han en mann som var så sur.
Det var en stor og voksen mann,
og vet du hva Amandus sa til han:
Ha ha ha – så sint du er,
er det fordi du er så svær?
Da er jeg glad at ikke jeg,
er like stor og sint og sur som deg.
En dag Amandus løp om kapp,
så falt Amandus ned en diger trapp.
Og hele hodet hans gikk 'a,
men vet du hva Amandus sa:
Ha ha ha – her ligger jeg,
og hele hodet falt av meg;
Men Kari er min gode venn,
hun syr nok hele hodet på igjen.
Og Kari hentet nål og tråd,
og sydde så Amandus' hode på,
"Nå må du gå og legge deg" sa hun;
"og ta en bitteliten høneblund"
Ha ha ha – nå sover jeg.
Nå må ingen vekke meg!
Nå sover jeg som Kari sa,
og drømmer litt og har det veldig bra!
