Det e stille her nu som en stjerneklar kveld, kor stjålne drømma blir tel.
vi rusle langs veien vi prate og ler, men nån teng har tatt oss igjen, og æ veit at det e stjerntyven æ ser.
Du tar handa mi nu, gjer mæ smilet ditt nu og gjør mæ så inderlig glad.
Men stjernetyven han snur sæ å ler og se nu sett han opp
stigen igjen, også plukke han stjernan ner.
For du, du gjer mæ en varme, en underlig varme æ ikkje så før.
Men kommer du nærmere mæ nu, går verden min under det veit æ den gjør.
