Fuglan flyr høyt over vann og høyt
over trebåten min
På fjorden sitt nybona dansegulv
ligg den naken og fin
Her ror æ aleina
med ryggen te de stedan dit æ skal dra
Æ ser kun ei stripa i vannet der kor æ va
Ja, æ ror på djupet langt i fra land
og æ ror aleina
og æ minnest ennu den dagen æ fann
at æ ror aleina
Nu finn æ mæ her blant holma og skjær
med tona og vindskreive ord
Før så æ på båtan fra bygga
nu e det æ som ror
Her i trebåten min
har æ heile livet mitt med
Så æ kan ikkkje berre legg inn åran å
la mæ driv i land et sted
Førr mangle æ meining og retning nån gang
så e æ aleina ombord
Og æ veit æ må videre
så æ ror...
Og her komme drømmane drivanes fra
horisonten der ute
Og e båten min liten skal æ ein dag styre
ei større skute
Så komme du å nu i trebåten din
og legg dæ tett her inn te
med ripe mot ripe kan åran få kvile i fred
Så om måtentar inn vann så får æ lense mer
æ ror aleina
Og e mine hender såre etter tunge tak
og veit æ ikkje til slutt kor hen æ e
Æ gjer dæ mitt ord:
Æ ska ro det, ro det i land et sted
Her i trebåten min
har æ heile livet mitt med
Så e kan ikkje berre legg inn åran å
la mæ driv i land et sted
Førr mangle æ meining og retning nån gang
så e æ aleina ombord
Og æ veit, og æ vil og æ kan
og æ ror...
