TIDEVANN (1992)
Tor Endresen
Nyfødt sol er på vei,
når du våkner hos meg.
Jeg kan by deg det fineste bord,
dekt med kjærlige ord.
Vakre dager som kommer nå,
ønsker jeg du skal få.
Kanskje er en dråpe i hav,
ingenting å skape drømmer av.
Men om det er to,
bygges en bro.
Den som er en dråpe i hav,
vet hva oseaner fylles av.
Det som bølger seg,
når du stryker meg,
er tidevann.
Det var så godt at du sa
at jeg gjør deg glad.
Å ta ordene i din munn,
tar et lite sekund.
Men for meg, som jeg tror du vet,
er det en evighet, oh.
Kanskje er en dråpe i hav,
ingenting å skape drømmer av.
Men om det er to,
bygges en bro.
Den som er en dråpe i hav,
vet hva oseaner fylles av.
Det som bølger seg,
når du stryker meg,
er tidevann.
Den som er en dråpe i hav,
vet hva oseaner fylles av.
Det som bølger seg,
når du stryker meg,
er tidevann.
