Et lys er tent i farmors hus
Et vindu stengt mot vintersus
En gnist av liv på skraphaugen av gapende stå
Rest av et gammelt bål.
En dør blir låst i farmors hus
Det siste vers i siste blues
En rynket utslitt kropp skal gå til hvile for godt
Hun var en fredens enke, pyntet i grått.
Ingenting har hun fått
Farmors hus er som en blomst i ørken sand
Som en sommerfugl i teknologisk snutt
Farmors hus er som den siste dråpe vann
I en kilde som kun farmor selv, har sett.
Et barn har levd, i farmors hus
En mann har hevet fylte krus
En husmor har sett mann og barn bli trette å små
uten å spørre noen eller forstå så hun dem alle gå
Farmors hus er vår samvittighet og skam
Rustne spiker, morkne planker står for fall
Farmors hus kan ikke stå mot tulve glam
Små kontorer, store murer. Tørre tall.
Et lys blir slukt i farmors hus
En kvinnes livsverk lagt i grus
Et barnebarn skal fødes på en utbrent ruin.
Glemme sin jord å leve i en kabin.
Hvem er et menneske og hvem er maskin.
Hvem er et menneske.
