Jeg klamrer meg til varme mennesker
Fordi de får meg til å gråte og le
De får meg til å føle at jeg lever
Og jeg er redd for å slutte å føle det
Jeg frykter følelsen av å ikke føle noen ting
Mens jeg ser at halve verden ikke får noe mat
Selv hater jeg mine egne mistanker om
At kjærligheten er egoismens surrogat
Jeg leser før jeg sovner varme dikt
Jeg hører når jeg våkner varm musikk
Jeg prøver å smile på gaten slik
Folk gjør i en gammeldags butikk
Jeg frykter følelsen av å ikke føle noen ting
Mens jeg ser at verden fylles opp med hat
Og varme mennesker blir så varme at
De simpelthen går opp i damp
For likegyldigheten
Er vel så farlig som hat
Sier psykologen som jeg går til annenhver dag
For følelser må holdes ved like
For ellers kan det gå galt
Så jeg må gråte en gang i uken
Og le en gang pr dag
